Bjørn om sentrumsutvikling i Lørenskog

Lørenskog er i et område med kraftig oppgangskonjunktur. Det er mange aktører som ser gode muligheter i å investere i nye bolig og forretningsprosjekter. Det er planer om å bygge på områder som i dag er parkeringsplasser. Det er prosjekter som dreier seg om å rive mindre hensiktsmessige bygg for å bygge større og mer hensiktsmessige bygg. Det er også prosjekter som dreier seg om å bygge nytt og med høy utnyttelse på områder som i dag har godt funksjonelle bygg, men hvor en kan bygge enda mer hensiktsmessige bygg. Det er mange planer for både bolig og forretninger i alle de tre kategoriene.

Bjørn Ivar Gran er gruppeleder for Lørenskog Venstre i kommunestyret

Det er derfor veldig viktig at vi som politikere ser ekstra nøye på kvaliteten i de forslagene til utbygging som kommer. Utbyggere må i sine saksfremlegg gjøre konsekvensanalyser i større eller mindre grad avhengig av størrelsen på sine utbyggingsplaner. Utbyggerne tar da i stor grad utgangspunkt i dagens situasjon. Utbygginger på Robsrud og det som nå kommer på Ødegården var omstridte i sin tid, store men likefullt avgrensende i omfang. Hver av de planene omkalfatret en bondegård til noe annet. Det er vanskelig å se alle konsekvensene av en massiv utbygging av hele sentrumsområdet, og det er politikernes ansvar.

Lørenskog er allerede i gang med å forvandles fra noe til noe annet.

Hvis Venstre skal si noe mer konkret enn å si at en skal være veldig kvalitetsbevisste når det gjelder store utbyggingsplaner i sentrum, så må det være å få frem viktigheten av et mangfoldig sentrum. Her tenker vi i Venstre på mangfold som en variasjon av type forretninger. Bygges det stort og nytt så er det de store kjedene som har økonomiske muskler til å etablere seg, mens mindre og lokale aktører i mindre grad klarer å konkurrere. De små bedriftene er de som kan miste livsgrunnlaget når den rimelige husleien i en eldre forretningsgård blir byttet ut med flunkende nytt bygg med parkeringskjellere.

Venstre er positive til urbanisering, men vi skal være våkne på de næringsutfordringene vi møter i en investeringsboom, slik det er i Lørenskog i dag. Venstre ønsker å ha fokus på det nyskapende og mangfoldige næringslivet.

Bjørn I. Gran, gruppeleder Venstre

Bjørn om skolepolitikk

Trivsel og læring på skolene i Lørenskog

Jeg er glad jeg kunne delta på skoledebatten nylig. Det var givende med den delte formen på møteledelse med Lørenskog FAU og Utdanningsforbundet. Jeg ønsker å bringe nye momenter på banen som jeg ser på som meget viktig for kvalitet på læringsarbeidet i skolen. Jeg snakker om forhold som ser bort fra den økonomiske dimensjonen som politiske diskusjoner lett henfaller til.

Lørenskog kommune har tradisjon for å operere med en fast klassestruktur. Når det gjelder 7.trinn på Solheim skole, så er det barneskolen som skårer høyest i undersøkelsen i elevundersøkelsen, til tross for meget høy oppfyllingsgrad. Solheim er skolen som opererer nært opp til å være trinnorganisert.
Det bør bli åpning for at den enkelte skole i større grad velger ut sin pedagogiske organisering. Hvor vidt det skal være en klasseorganisering eller en trinnorganisering er ”det kompetente lærerkollegium” på den enkelte skole de beste til å svare på!
Det er forhold på den enkelte skole som tilsier lokale løsninger. Lokale løsninger stimulerer initiativ. Initiativ skaper begeistring og kvalitet!

Jeg kunne tenkt meg for en senere debatt at en må ha en diskusjonsbolk som omhandler mer enn bare de økonomiske realitetene.

Godt valg!

Resultater for 7. årstrinn skoleåret 2010/11
Benterud-Finstad-Fjellhamar-Kurland-Rasta-Solheim-Åsen-Lørenskog-Akershus-Nasjonalt
Sosial trivsel 4,6 4,6 4,4 4,6 4,4 4,6 4,4 4,5 4,5 4,4
Trivsel med lærerne 4,2 4,2 4,1 4,3 4,2 4,4 4,1 4,2 4,1 4,1
Mestring 4,1 4,1 4,0 4,1 4,0 4,2 4,1 4,1 4,0 3,9
Faglig utfordring * * * * * * * * * *
Elevdemokrati 3,4 3,6 3,7 4,1 3,0 3,9 3,5 3,6 3,7 3,6
Fysisk læringsmiljø 3,4 2,9 3,3 3,1 2,8 3,6 3,0 3,2 3,3 3,2
Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,4 1,2 1,5 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4
Motivasjon 4,3 4,3 4,2 4,5 4,2 4,5 4,4 4,3 4,3 4,2
Faglig veiledning 3,3 3,2 3,4 3,2 3,6 3,6 3,8 3,5 3,5 3,4
Faglig utfordring er tatt ut for 7.trinn, nasjonalt

Av tabellen fremgår at gjennomsnittet for Lørenskog kommune på 7.årstrinn var på samme nivå som Akershus, og litt høyere enn nasjonalt nivå. Det var generelt liten variasjon mellom skolene, med unntak av indikatorene elevdemokrati og fysisk læringsmiljø, og delvis faglig veiledning.
Det er spredning på elevens besvarelser på opplevelse av mobbing de siste månedene. Resultatene viser få vesentlige endringer på kommunalt over tid for 7.trinn. Årets resultater viser likevel at elevene på 7.trinn skårer høyere på faglig veiledning enn tidligere år.

Bjørn Ivar Gran, varaordførerkandidat for Lørenskog Venstre

---

Elevundersøkelsen 2010/2011

 

 

Stikkord: elevdemokrati, gjennomsnittet, indikator, klassestruktur, klassetørrelse, læringsmiljø, mestring, mobbing, motivasjon, oppfyllingsgrad, trinnorganisering

Bjørn om økonomisk ansvarlighet

Lørenskog hus - i dyreste laget.

Nå i valgkampinnspurten møter en mange positive mennesker som fremdeles er usikre på hvilket parti de skal velge. Venstre er ett av alternativene, sier de.

En møter også noen som er irriterte. De mener Venstre er ufine fordi vi ikke sier hvilken blokk vi skal samarbeide med. Det provoserer meg faktisk!

La meg ta to kjappe eksempler:

AP fikk presset gjennom en oppussing av Skårerbadet, en sliten svømmehall som ligger som et tilfluktsrom i en fjellhall under bakken. Venstre var skeptisk på pengebruken her og ville bruke pengene fra ”tiltakspakka” til å pusse opp på Kjenn folkebad som er samlingsstedet for badende. I TV Romerike intervju nylig så er ordføreren ute etter å pusse opp folkebadet som for 3 år siden ikke var verdt å satse på. Det kan se ut som at selve Skårerhallen allerede har fuktproblemer fra det lille bassenget grunnet fuktighet fra badet. Dette har Venstre advart mot fra tidenes morgen! Kjøttvekta medførte at vi ble nedstemt. AP har for mye penger til disposisjon!

Høyre har nesten like mye penger til offentlige velferdsordninger som AP, men skal i løpet av kort tid klare å fjerne næringsskatten som ble innført. I tillegg drives sedvanlig opposisjonspolitikk som medfører ønske om ytterligere kostnader. Skoler som skal bygges, skal Høyre bygge større. Elever skal selv få bestemme hvilken skole de skal gå på, og da må en være forberedt på mange plutselige byggeprosjekter på de ulike skolene for å klare å oppfylle elever og foreldres interesser. Høyre har for mye penger til disposisjon!

Venstre sitter med en hånd på rattet, og prøver å si at penger er et begrenset gode som må brukes rasjonelt og fornuftig. Å gjøre rasjonelle valg krever et klokt hode. En venstrevelger er over middels klok.

Godt valg!

Noen tanker fra Bjørn Ivar Gran, varaordfører-kandidat for Lørenskog Venstre

 

Stikkord: økonomiskansvarlighet, næringsskatten, venstrevelger

Torild om bildelingsordning i Lørenskog

En bil til hver?

Lørenskog vokser som resten av regionen, og år etter år ser vi at biltrafikken øker og køene vokser. Venstre vil ha bedre kollektivtilbud for å løse dette. Av og til trenger imidlertid mange også bil, og i Norge gjør bilkjøp et hardt inngrep i lommeboka. Med bildeleordning slipper man å betale dyrt for egen bil, og man betaler billig leie når man bruker bilen. Er Lørenskog moden for dette?

 

Lørenskog Venstre ønsker utbygging av kollektivløsningene, tilbudene må være rimelige og de må gå hyppig. Kollektivløsningene må være attraktive, og få folk rakst avgårde dit se skal på jobb, skole og andre aktiviteter.

Mange partier er opptatt av miljø, jeg mener Venstre er mer offensive enn de andre. Vi vil ha foroverlente løsninger, løsninger for morgendagen. Utviklingen går raskt, og politikere og administrasjon må være offensive! Det er fort gjort å bygge med gårsdagens miljøløsninger, dette er et problem for f.eks. bygninger som skal stå i femti år. Lørenskog Venstre vet at tett bebyggelse nær kollektivknutepunkter får ned biltrafikk. Tett utbygging gir mindre trykk på dyrket mark og naturområder. For å få gode boområder må man ha grønne, gode og trygge uteområder. Anlegg gjerne hager på fellesområdet for eldre med grønne fingre!

Unge sliter i dag med å komme inn på boligmarkedet, det er dyrt! I tillegg trenger mange bil for å komme seg rundt. Med bildelingsordning trenger man ikke låne penger til bilkjøp. Bor man nært kollektivknutepunkter er man ikke så avhengig av bil. Tett boligutbygging med bildelingsordninger, gjerne i samarbeide med næringslivet, vil gi en ytterligere kvalitet for beboere i området.

En bildelingsordning kan erstatte en familiebil nr. 2, den passer for de som kjører lite og for de som har behov for forskjellige biltyper. Et samarbeide med næringsliv som benytter bilen på hverdag/dagtid, kan gi god utnyttelse av en bilpark på ettermiddag og i helger. Lavutslippsbiler vil sikre mindre miljøbelastninger, og de som er med i slike ordninger benytter bil mindre enn de som eier bil selv. Da tenker man gjerne at “bilen står jo der allikevel”.

Venstre vil utfordre kommunen til å bidra til tilrettelegging, utbyggere til å sette av plass og næringslivet til å samarbeide om bildelingsordninger. Er Lørenskog moden for dette? Skriv gjerne kommentar om du synes en slik ordning er interessant, skriv på facebook eller send oss en e-post.

Tanker fra Torild Jørgensen, Lørenskog Venstre 2.kandidat

---

FOR VIDERE LESING OM BILDELING:

Bilkollektivet ANS

 

Stikkord: bildeleordning, bildelingsordning, kollektivknutepunkt, tett utbygging

Lisa om blokktenkning i politikken

Lørenskog Venstre

Da jeg kastet meg inn i norsk politikk 15 år gammel, var jeg opptatt av hvilken ideologi, hvilket grunnleggende tenkesett som lå i bunnen for hvert partis standpunkter. Mens skolevalgdebattene nesten utelukkende fokuserte på hvilket parti som ville ha gratis skolebøker og hvilket parti som ville la deg sitte på bar og drikke hele natta, søkte jeg til bunns i hva de enkelte partiene egentlig mente burde være samfunnsgrunnlaget vårt.

 

Dette tenker jeg på nå fordi det er en utbredt hang til blokktenkning blant norske medier. Og dermed også blant mange velgere. Man tenker at en stemme til parti A er en stemme til den røde blokken, en stemme til parti B er en stemme til den blå blokken. Dermed har vi fått en polarisering det er vanskelig å bli kvitt. På de siste valgperiodenes valgsendinger på NRK og TV2 har man kjørte en veldig svart-hvit, eller skal vi kanskje heller si rød vs. blå framstilling, der blokkenes oppslutning settes opp mot hverandre. I en slik framstilling er det ikke rom for å være noe annet enn rød eller blå, og følgelig blir partier som Venstre, KrF, Senterpartiet, Pensjonistpartiet, Mijøpartiet De Grønne og andre “tvangsplassert” i forhold til skalaen rødere-rød-blå-blåere.

Hva er galt med dét, kan man kanskje også spørre.
Svaret er at en slik (to)blokktenkning og tvangsbåsing av partiene blir feil i forhold til den ideologien som ligger i bunnen. Det finnes mange fargesjatteringer i den politiske paletten, og antakelig blir det også feil å framstille de politiske partiene lineært. Det man de siste årene har kalt “sentrumspartiene” består av partier som ikke klart kan plasseres enten tilhørende “de røde” eller tilhørende “de blå”. Dermed får man også erfare at hvilke samarbeidspartnere sentrumspartiene har lokalt, varierer stort. F.eks. kan Venstre samarbeide godt med “de blå” i én kommune, mens det faller mer naturlig å samarbeide med “de røde” i en annen kommune. I en tredje kommune utgjør kanskje sentrumspartiene en tredje blokk “de grønn-gule”.

Når jeg er ute blant folk i egenskap å være kandidat for Lørenskog Venstre, får jeg ofte spørsmål om hvilken av blokkene Lørenskog Venstre kommer til å støtte etter valget. Det spørsmålet er vanskelig å svare på, samtidig som det faktisk er veldig lett. Venstre i Lørenskog kommer til å gjøre mest mulig utav seg for å gi sine velgere valuta for stemmene. Når man stemmer på Venstre, skal man være sikker på at man får et Venstre som stemmer for Venstre-politikk.
Noen er bekymrede fordi de føler seg mest ideologisk hjemmehørig blant de tradisjonelt solidarisk-fundamenterte partiene på den røde fløyen. Vil Venstre være mest knyttet til disse som samarbeidspartnere? Andre føler seg mest ideologisk hjemmehørende blant de frihetsfokuserende partiene på blåfløyen. Vil Venstre være mest knyttet til disse som samarbeidspartnere?

Saken er at Venstre er et grønt parti. Ikke et rødt. Ikke et blått. Men Venstre har en økonomisk politikk som gir næringslivet større handlerom enn det de røde gjør. Og Venstre har understreket betydningen av personlig frihet og såkalt rettferdig forskjellsbehandling i motsetning hva de røde gjør. Samtidig har Venstre et større fokus på miljøvern enn hva de blå har. Og Venstre har en solidaritet med enkeltmennesker i eget og andre land som ikke er like utbredt blant de blå.

Så hva skal man svare?
Det riktigste vil være å fortelle at Lørenskog Venstre stiller til valg på Venstres eget program, som et grønt alternativ som trekker det beste fra to leirer. Vi tjener ikke på å være i lomma på verken de røde eller de blå. Hvis noen vil ha noe fra Venstre, må de gi noe til Venstre.
Derfor; en stemme til Venstre er ikke en stemme til de blå eller til de røde. Det er en stemme til blokkfri tenkning der ideologien står i fokus og der man kan samarbeide på tvers av blokker og partilinjer på saker man har en felles interesse for og et felles ståsted innenfor.

Noen tanker fra Lisa Kara Fröyland, Lørenskog Venstres 3.kandidat… som bare er noe få stemmer unna kommunstyret!

Torild om likestilling

... men inni er vi like.

I 2011 – er det fortsatt behov for likestillingskamp? De fleste er vel enige i at homofile og lesbiske og innvandrere fortsatt kan bli diskriminert i samfunnet. Men likestilling mellom kjønnene er vi vel i mål med? Jeg er redd for at mange innvandrerkvinners rett til frie valg, går på bekostning av respekt for religioner. Religionsfrihet i Norge – ja. Likestilling for alle – absolutt!

Da jeg vokste opp på 70-tallet, var det stor likestillingskamp. Jeg kom litt i kjølvannet, og kunne i stor grad seile på seire som var vunnet av eldre søstre. I mitt hjem ble jeg oppmuntret til å prøve på alt, og til å utdanne meg til å bli selvstendig og uavhengig. Jeg fikk aldri høre om noe jeg ikke kunne klare eller burde unngå, og jeg er svært takknemlig mot mor og far for den støtten jeg alltid fikk.

Gammelt tankesett hang nok igjen, jeg skulle bytte fra pikesykkel til voksen-sykkel da jeg var tolv år. Glad i idrett som jeg var, ville jeg ha en sporty sykkel med gir. “Trenger du gir du da, som er jente?” spurte forhandleren på Grorud sportbutikk. Jeg var rimelig sjokkert over spørsmålet, men mine foreldre støttet meg og jeg kom hjem med en gild, gullfarget DBS Golden Beam med tre gir. Den var jeg veldig fornøyd med og hadde glede av i mange år. Mange sider ved historien er jo litt rare sett i dagens lys, men ingen selger vil vel i dag argumentere med kjønn, for hvor avansert sportsutstyret skal være.

Er vi dag i mål med likestilling mellom kjønnene? I mine øyne, nei. Det er en vanskeligere situasjon i dag, hvor miljøer i Norge kjemper for retten til å bli likebehandlet selvom de går i religiøse eller kulturelt betingede klær for eksempel. Samtidig som piker og kvinner i disse kulturene kjemper for å velge fritt.  Jeg ser at søstre fra minoritetsmiljøer står og kjemper for sin frihet og likestilling. Jeg synes også de står så alene!

Fordi jeg som nordmann så raskt kan tas til inntekt for å være innvandringsfiendtlig eller imot fremmede religioner eller kulturer, er jeg redd for å gå ut og støtte innvandrerkvinner i at de må få velge fritt. Klær, utdannelse, hvem de vil gifte seg med. 

Det var stor oppstandelse i Norge når kvinnelige prester skulle vigsles. Stor oppstandelse blir det i muslimske miljøer når deres tradisjoner også utfordres. Innvandrerkvinner i Norge må ha de samme rettighetene som alle andre kvinner i Norge. Ingen skal diskrimineres for å gå med hijab, men ingen skal tvinges til å gå med det.

Religionsfrihet, ja. Likestilling, absolutt!

Torild Jørgensen, 2. kandidat Lørenskog Venstre.

Stikkord: hijab, homofile, innvandrerkvinner, lesbiske, likestilling, likestillingskamp, minoritetsmiljøer, religionsfrihet, rettigheter, toleranse

Torild om HVORFOR VENSTRE?

Torild Jørgensen fra Rasta, 2.kandidat på Lørenskog Venstres valgliste 2011.

Jeg er ikke vokst opp i noe partipolitisk hjem, og er ingen “politisk broiler”. Min interesse for samfunnssaker har i stor grad vært styrt av hvilken livsfase jeg har befunnet meg i. Jeg har alltid ansett å stemme som en borgerplikt, men skal vi ha et lokaldemokrati må også folk stille seg til rådighet i lokalpolitikken.

Når jeg tok skrittet til å engasjere meg i lokalpolitikken, måtte jeg ta et valg og finne mitt parti. Det er lettere å stå utenfor og mene noe om ting, det er noe man er enig i og noe man er uenig om når det gjelder alle partier. For meg falt valget på Venstre, som har et verdigrunnlag som jeg mener er veldig bra for samfunnet vårt. I motsetning til sosialistene ønsker Venstre større personlig frihet for den enkelte, og valgmuligheter, men samtidig at hver enkelt av oss må ta ansvar for hverandre.

“Tenke sjæl”, kan være en oppsummering.
Staten behøver ikke å tenke alt for oss.

På den konservative siden i politikken ønsker partiene mindre politisk styring og fellesskap, som kan skape grobunn for offentlig fattigdom og for store sosiale forskjeller.

Venstre er ikke utgått fra arbeiderbevegelse eller næringsorganisasjoner, vi vet at samfunnet trenger begge deler og tar hensyn til dette i vår politikk. Den grunnleggende ideologien i Venstre om at mennesket er likeverdig og skal ha like muligheter, om å “gjøre det riktige”, må vi ta vare på. Venstre har alltid gått foran i reformer, som folkestyre, religonsfrihet og allmenn stemmerett. Venstre har gått foran i likestilling mellom kjønnene og innføring av folketrygden som ble innført etter Venstres modell i 1967.

Venstre har verdier som vi må ta vare på. “Jeg vil kjempe for din rett til å tale, selvom jeg er uenig i det du sier”, er for meg et godt motto. Og jeg vil bruke min talerett til å argumentere imot.

Venstre har ikke bare gamle gode idealer, vi har også vilje og visjoner om hvordan vi kommer videre i vårt moderne samfunn på en god, miljøvennlig og rettferdig måte. Jeg håper flere vil støtte en slik politikk.

Torild Jørgensen, 2. kandidat Lørenskog Venstre.

Stikkord: borgerplikt, folkestyre, ideologi, likestilling, likeverd, lokaldeomkrati, miljøvennlig, personligfrihet, politiskbroiler, religionsfrihet, stemmerett, talerett, verdier